» Men dere er jo så ressurssterke» hører vi ofte. Er vi egentlig det? Eller har vi blitt det på grunn av det livet vi lever?
Den største og kanskje mest krevende jobben, er det som innimellom føles som kampen mot det offentlige. Man føler seg mistenkeliggjort. Man må forsvare seg og forklare hvorfor man ønsker eller trenger noe. Man søker om noe, og får avslag. Når man klager på avgjørelsen, blir saken behandlet på alvor.
Det er sikkert ikke sånn. Det bare føles slik av og til.
Det offentlige blir som et mangehodet troll, selv om man er så avhengig og prisgitt de som skal hjelpe.
I dette livet må man mobilisere. Man må lære seg masse, og man blir på vegen sterk, selv om man i utgangspunktet ikke var det.
Jeg så glad for at vi bor i Norge. Selv om vi blir utfordret. Selv om det kan føles som en kamp, har vi et fantastisk velferdssystem, som gjør at både jeg og familien min kan «rule».
