Hver eneste dag har du valget, skal dette bli en bra dag, eller en dårlig dag?
Du kan være med å påvirke dagen din. Du kan glede deg over noe, du kan gråte, le, være trist eller sinna….
Jeg prøver å være glad minst en gang hver dag. Jeg tuller mye, og sier av og til at kan det ikke googles, har det ikke skjedd.
Dette som jeg skal fortelle om nå, kan ikke googles.
For 13 år siden ble jeg mamma til verdens fineste og mest perfekte prins. Han ble født høsten 2003. Vi var glade og lykkelige. Men gleden ble brått dager med redsel, sorg og smerte. Sønnen vår var ikke frisk.
Vi begynte å google. Hva var det som feilte han? Han var hypoton, hadde reflux, microcefali , ataksi. Vi googlet og googlet, og undret oss over hvordan livet ville bli. Kom vi til å miste han?
Det ble lenge mellom dager med latter.
Jeg begynte å savne disse dagene, men fikk ikke til å google meg til å smile.
Det var da jeg bestemte meg. Var det ikke perfekt, kunne det være cirka perfekt!
Vi sliter med tidsklemma. Det flyter alltid med klær og leker hjemme hos oss. Døgnet skulle hatt flere timer. Jeg burde ha trent slik at jeg var i bedre form til å takle all løfting og bæring, og NAV burde delte ut blekksprutarmer som en del av startpakken til oss.
Hver dag er slettes ingen fest, men vi har en sønn som lever, og vi har et liv jeg aldri ville vært foruten! Til det er dagene mine rett og slett for bra! Alle utfordringer til tross….
